En mann står på et gatehjørne i ei slitt dongeribukse og en utvaska blazer. Er han nøysom eller uflidd? En nabo kjøper seg en splitter ny BMW, er han kvalitetsbevisst eller sossete? Ei dame skiller seg fra mannen sin til fordel for elskeren. Er hun utro og karaktersvak eller sterk, frigjort og selvstendig? En lege hjelper en pasient med å avslutte livet, er han en barmhjertig helt eller en kald morder?

Livssynet ditt har konsekvenser

Mennesker med ulike livssyn forstår verden forskjellig. De siste tiårene har nordmenns oppfatning av ekteskap og familie endret seg radikalt. Forskere, politikere og mediefolk stiller spørsmålstegn ved etablerte oppfatninger. Sentrale begreper omdefineres, og nye moteord innføres. Avisene skriver om fenomener som mor og medmor, kjærlighetsbarn, bonusbarn og barn uten fedre. Ordet familie er ikke lenger begrenset til mor, far og barn, og ekteskapet er ikke lenger forbeholdt opphavet til enhver familie - samlivet mellom mann og kvinne. I møte med denne virkeligheten er forståelsen av den kristne familien og det kristne ekteskapet avgjørende. Kristne tror ikke på den familien og det ekteskapet som regjering og storting er i ferd med å definere. Vi tror på den kristne familien og det kristne ekteskapet. I den kristne familien, med en mor og en far som lever ut en forpliktende kjærlighet er det godt for barn å vokse opp, og for mann og kvinne å dele livets utfordringer og gleder. Den kristne familien er verdt å kjempe for, og verdt å bygge.

Attraktivt og annerledes

Mange kristne erfarer aldri den velsignelsen Gud har tenkt at familielivet skal være. Nøkkelen for et godt familieliv er å ta skaperen på ordet og å leve sammen på Guds måte. Det kristne familielivet er attraktivt og annerledes. Som kristne er vi ikke opptatt av å leve ut samfunnets idealer for ekteskap og familieliv, men vi lar Bibelens verdier prege måten vi lever på. De som ønsker å leve ut kristne verdier i familien sin, vil fort merke at de er på kollisjonskurs med en del sentrale verdier i den norske sosialdemokratiske virkeligheten. Men frukten av å leve på Guds måte er verdt prisen det er i å prioritere i motvind. Nedenfor er tre grunnleggende verdier i den kristne familien som det er verdt å kjempe for:

1) Et sted for å kjenne Guds kjærlighet

Mens Guds opprinnelige tanke for ekteskapet og familien var at hans selvoppofrende kjærlighet skulle leves ut (Ef 5:25f), lever vi nå i et samfunn som plasserer egoistiske lyster i sentrum for familieprosjektet. Den norske familien har blitt en arena for selvrealisering. I den kristne familien opplever barna å se foreldre som elsker hverandre på tross av utfordringer. Å se at mamma elsker pappa, og at pappa elsker mamma, uttrykt i et praktisk og jordnært samliv, er en sterkere undervisning om Guds givende kjærlighet enn den mest flammende preken. Ifølge apostelen Paulus gir Gud et særskilt kall til ektemenn om å gi seg selv i kjærlighet til ektefellen sin. Mannen som legger ned livet sitt for å elske kona si er et unikt uttrykk for Jesu kjærlighet til sin menighet.

2) Et sted for å kjenne Guds ordning

Likestillingskampens sluttprodukt er familieliv i anarki hvor barna er sjefer i huset. Den kristne familien er et sted hvor barna vokser opp og lærer å kjenne Guds styre i hjemmet. Gud har i sitt ord gitt et løfte til barn som lærer å ære og lyde foreldrene sine; det skal gå dem godt og de skal få leve lenge(Ef 6:1-3). Den beste til å lære barna lydighet er en mor som ærer og respekterer mannen sin i hengiven kjærlighet. Å kjenne Guds styre handler ikke om å forholde seg til kalde kommandolinjer, men om en hengiven kjærlighet som uttrykker seg i ærefrykt og villig underordning under Guds styre. Den kristne familien er en unik arena for å lære å leve i Guds ordning.

3) Et sted for å kjenne Guds ord

Hvem har ansvar for å lære barna å kjenne Guds ord? Å overlate dette til skolens religionsundervisning er nok de fleste kristne enige om at ikke er holdbart. For mange er løsningen å sørge for at ungene får delta på søndagsskole og menighetens barnegrupper. Når bibelen tar opp temaet er det imidlertid familien som blir løftet frem som arenaen for å lære å kjenne ordet. Ifølge apostelen Paulus har enhver familiefar et ansvar for å oppdra og veilede sine barn i henhold til Guds ord (Ef 6:4). Barneoppdragelsen skal skje etter Herrens vilje. Det mest fundamentale i oppdragelsen er å lære barna å kjenne Jesus og å leve etter hans vilje. Den kristne familien er ment å være en arena hvor barna kan vokse til å bli modne disipler av Jesus.

Forfatter: Håvard Kjøllesdal

Denne artikkelen er trykket i Bladet FOLK 1/2010. Du kan laste ned hele bladet ved å trykke her.

Illustrasjonsfoto: www.morguefile.com